Skjermbilde som viser infovarsel i en blå tekst øverst på siden.

Vi har fjernet den tradisjonelle nyhetsstrømmen på våre nye nettsider. Det betyr ikke at relevant og aktuell informasjon er borte fra nettstedet, eller at Oslo kommune ikke aktivt informerer om våre tjenester. Les om analysen og vurderingene som ligger bak endringen og om nye varslingsfunksjoner, aktuelt-felter og aktivitetskalendere.

Med utgangspunkt i at Oslo kommunes nye nettsted skal hjelpe byens innbyggere til å utføre konkrete brukeroppgaver ble det tidlig klart at nyheter ikke ville få den samme plassen på nettstedet som tidligere. Samtidig visste vi også at både kommunen og publikum i bestemte perioder og situasjoner vil ha klare informasjonsbehov som vi tidligere har dekket ved hjelp av den tradisjonelle nyhetsstrømmen.

Hva vet vi om nyheter – en bakgrunnsanalyse

Oslo kommune gjennomførte tidlig i 2014 en toppoppgaveundersøkelse for å avdekke hvorfor brukerne kommer til nettstedet. Siden vi allerede kjente resultatet fra tilsvarende undersøkelse hos Asker kommune, var det ikke overraskende at nyheter kom høyt opp:

  • “Nyheter fra kommunen”: plass nummer 12
  • “Lokale nyheter fra min bydel”: plass nummer 18.

Se undersøkelsen for toppoppgaver i Oslo kommune. Ser man nærmere på tallene finner man at det er spesielt journalister og egne ansatte som trekker tallet opp, og at eldre har en større tendens enn yngre til å ønske nyheter.

Vi har forståelse for at disse målgruppene kan oppleve et savn etter de tradisjonelle nyhetene. Kommunen må derfor gjøre seg erfaringer med det nye nettstedet, få mer innsikt i informasjonsbehovene til de ulike målgruppene og fortsette arbeidet med kontinuerlig forbedring.

Basert på toppoppgaveundersøkelsen alene skulle man tro at det bare var å rydde plass til nyheter på det som skulle bli vår nye forside.

Analyse av eksisterende nyheter

Vi foretok deretter en besøksanalyse av nyheter på det gamle nettstedet for perioden 29. august 2013 – 29. august 2014.

Der fant vi at dette var de 20 mest leste nyhetsartiklene:

  1. Skoleåret 2014/2015 (ferie og fridager – Utdanningsetaten) 40.000 klikk
  2. Ferie- og fridager (Utdanningsetaten) 24.000
  3. Valg i Oslo kommune (Valg 2013) 21.000
  4. Åpningstider Tøyenbadet (Bymiljøetaten) 19.000
  5. Salgstider for øl i dagligvarebutikker i Oslo 16.000
  6. Leveringsbetingelser gjenbruksstasjoner – private/husholdninger 15.500
  7. Diettgodtgjørelse og nattillegg på reiser med overnatting (Kemnerkontoret) 15.000
  8. Bilgodtgjørelse (Kemnerkontoret) 14.000
  9. Gode eksempler på tegninger (Plan og bygg) 11.300
  10. Åpningstider for Bøler bad (Bymiljøetaten) 9.700
  11. Bystyrets faste medlemmer 2011-2015 (Bystyret) 9.000
  12. Småhusplanen (Plan og bygg) 8.500
  13. Elektroniske kommunikasjonstjenester (fri telefon, bredbånd mv.) (Kemnerkontoret) 8.100
  14. Åpen dag videregående skoler 8.100
  15. Prøveområder for beboerparkering i Oslo 7.700
  16. Takster tannlegevakten 6.900
  17. Slik foregår hovedopptaket – Barnehage (Barnehager) 6.800
  18. Bil/firmabil – fri bil (Kemnerkontoret) 6.700
  19. Vil du bygge garasje eller carport? 6.600
  20. Verktøy for slektsgranskere – kart over Kristiania med menighetsgrenser 1911 (Byarkivet) 6.500

Som dere ser er ikke disse artiklene «nyheter» i tradisjonell forstand (informasjon om en aktuell hendelse). De er derimot nært knyttet til kommunale tjenester eller konkrete brukeroppgaver.

Ved å analysere de 100 mest leste nyhetsartiklene fant vi at:

  • 60% handlet om tjenester i en eller annen forstand
  • 19 % var nyhetsreportasjer
  • 12% handlet om arrangementer og utstillinger
  • 3% var kunngjøringer

Tallene viser altså at innhold vi omtaler som nyheter ikke bare er nyheter. Kanskje dette innholdet kan og bør gjøres tilgjengelig for publikum på en annen måte?

Ingen kommer for å lese nyheter!

Vi har som kjent prioritert å jobbe med å løse de oppgavene som brukerne kommer til nettstedet for å løse. I en spørreundersøkelse gjennomført i juni 2013 ble de besøkende spurt hva de lette etter på nettsidene til Oslo kommune. Sju personer, av de i underkant tusen som svarte på undersøkelsen, oppga nyheter eller nytt fra kommunen.

Er det lett å finne nyttig informasjon på kommunens nettsider?

Difi gjennomførte i 2013 en innbyggerundersøkelse der det bl.a. ble spurt hvor lett eller vanskelig innbyggerne mente det var å finne nyttig informasjon på kommunens nettsider. Oslo kommune skåret 61%. Det var 1% lavere enn for tilsvarende undersøkelse i 2010 og 3% under gjennomsnittet i Norge. Altså ikke noe argument for å fortsette som før når vi først skal tenke nytt og forbedre oss. Det er ellers interessant å se hvor likt tallet er for våre egne undersøkelser der vi har spurt brukerne om de fikk løst det de kom til nettstedet vårt for å gjøre. 60% svarte ja i våre egne undersøkelser.

Det er imidlertid ikke bare analysen av brukeratferd alene som har gjort at vi nå har et nettsted uten den tradisjonelle nyhetsstrømmen. Både hensynet til at det skal være lett å finne frem, og en mer hensiktsmessig ressursbruk har spilt en rolle.

Nyheter roter det til for brukerne

De fleste bruker Google til å finne informasjon på vårt nettsted. Søkemotorer er dessverre ikke så smarte som vi skulle ønske.

Her er to konkrete eksempler fra gammelt nettsted:
– Brukerne leter etter kontaktinformasjon til en skole, men får i stedet opp nyheten om at skolen er blitt åpnet.
– Brukeren leter etter kontaktinformasjon til psykiatrisk legevakt eller distriktspsykiatrisk senter, men får i stedet opp en mengde forlengst avholdte arrangementer i bydelen de bor i.

Desto flere nyhetsartikler vi publiserer desto vanskeligere blir det for brukerne å finne det de leter etter.

Søker du i dag på “psykisk helse i Oslo” får du treff på helt riktig sted, nemlig siden som forteller deg hvordan du kan få hjelp hvis du trenger det. Det er vi stolte av!

Informasjon om et tema skal bo et bestemt sted på nettstedet

Både for publikum og for oss som skal vedlikeholde innholdet er det en fordel at informasjon om en tjeneste finnes ett sted, og ikke er spredt omkring på ulike undersider på nettstedet.

På det gamle nettstedet til Oslo kommune var det en stor utfordring at innholdet ikke var samlet tematisk og at nettstedets struktur avspeilet kommunens indre organisering. På dagens nettsted har vi jobbet for at vi ikke skal drive med dobbelpublisering og at informasjon om det samme tema skal ligge så samlet som mulig.

Når vi tidligere publiserte nyhetsartikler på nettstedet medførte det svært ofte at viktig informasjon – slik som oversikten over skolenes ferier og fridager – ble liggende i et nyhetsarkiv.

Dette kunne igjen føre til at informasjonen ikke var oppdatert og at leserne våre måtte bruke tid på å finne ut hvilken artikkel, av flere om det samme temaet, som inneholdt den sist oppdaterte informasjonen. Verre er det for brukerne som blir feilinformert pga utdaterte nyhetsartikler.

Tidsbruk og økonomi

I analysen av nyhetene så vi også at flere hundre av dem ikke var lest mer enn et titalls ganger og mange var ikke lest i det hele tatt.

I en undersøkelse blant kommunens webredaktører i 2012 oppga 48% at de brukte mer tid på produksjon av nyhetsartikler enn på vedlikehold av det vi da kalte informasjonsartikler. Når vi vet at 60% av denne tiden går med til informasjon om tjenester, så er det mer hensiktsmessig å bruke denne tiden til å forvalte og forbedre tjenesteinformasjonen der den opprinnelig er plassert på nettstedet. Dette innholdet kan kanskje oppfattes som statisk, men det må likevel forvaltes. Også skal det forbedres.

Hvordan dekkes informasjonsbehovet?

Selv om vi har fjernet den tradisjonelle nyhetsstrømmen fra nettstedet, skal vi likevel gi innbyggerne viktig og relevant informasjon. Derfor har vi implementert ulike maler i den nye løsningen som skal hjelpe oss med dette. Vi har mulighet for:

  • varslingsmoduler som kan aktiviseres, enten slik at de vises over hele nettstedet eller bare på enkelte temaområder.
  • et felt for aktuell informasjon som ligger lenger ned på siden.
  • aktivitetskalendere på bl.a. prosjekter, etatssider og bydelssider.

Disse feltene har definerte bruksområder og er vedlegg til kriterier for innhold på Oslo kommunes nettsted.  Kriteriene ligger til grunn for arbeidet på nettsidene.

Varsel

Vi har to typer varsler som kan vises øverst på en eller flere sider; krisevarsel og infovarsel.

Krisevarsel er en obs-melding som gjelder en større andel av byens befolkning og handler om temaer som har betydning for folks helse, velferd og trygghet. Eksempler: kokevarsel på vann i store deler av byen, massevaksinasjon i forbindelse med pandemi, gassutslipp, svært redusert fremkommelighet i store deler av byen etc.

Skjermbilde som viser krisevarsel øverst i en rødlig boks.

Krisevarsel om koking av vann. Dette eksempelet ville vært synlig på alle sider på nytt nettsted.

 

Infovarsel er informasjon om aktuelle frister og beskjeder som naturlig hører til en brukeroppgave.

Skjermbilde som viser infovarsel i en blå tekst øverst på siden.

Infovarsel om frist for å søke barnehageplass i hovedopptaket.

 

Aktuelt

På kommunens forside – Informasjon knyttet til viktige brukeroppgaver:
Store “kommunale hendelser”, som togoppstilling til 17. mai, valg, eller store arrangementer som får betydning for fremkommeligheten i byen – denne informasjonen må uten unntak ha betydning for et publikum av betydelig størrelse. Feltet kan imidlertid også brukes til kunngjøringer med betydning for hele byens befolkning, som feks. ved fremleggingen av neste års budsjett.

På sidene til tjenesteområdene:
Informasjon om viktige hendelser i tilknytning til et kommunalt tjenesteområde. Eksempelvis å informere om brøyting eller vårrengjøring på siden til “Gate, transport og parkering”, endringer av tildelingskriterer for barnehage på barnehagesidene eller søknadsfrister på sidene som omtaler tjenesten det kan søkes på.

Skjermbilde som viser bruk av aktueltfeltet på en side.

Her vises aktualiteten om 17. mai toget også på siden for skole og utdanning.

Aktiviteter

I analysen i begynnelsen av denne artikkelen så vi at at publikum har brukt sidene våre til å orientere seg om aktiviteter i nærmiljøet sitt. Oslo kommunes bydeler har tradisjonelt benyttet nyheter til å informere om aktiviteter og arrangementer i lokalmiljøet. På nye nettsider kan aktivitetskalenderen benyttes til dette formålet. Aktivitetskalenderen kan også brukes til lovpålagte kunngjøringer.

Skjermbilde som viser aktiviteter hos Byantikvaren.

Aktivitetskalender hos Byantikvaren.

 

Brudd på Kommunelovens paragraf 4 og tapt omdømme?

I siste nummer av fagbladet Kommunikasjon er “Oslos nyhetsløse nettsider” omtalt. Cathrina de Lange oppfordrer kommunikatører til å stå opp for kommunelovens pålegg om aktivt å informere innbyggerne i kommunen «utover statisk og katalogisert informasjon». Hun avslutter kronikken med følgende ord:

I arbeidet med Oslo kommunes nettsider har interaksjonsdesignere hatt stor innflytelse. Kommunikatører i kommune-Norge må nå kjenne sin besøkelsestid og ta diskusjonen for at ikke Kommunelovens § 4 og omdømmearbeid glemmes i iveren etter å følge den nye trenden Oslo er i ferd med å etablere. For med en god kommunikasjonsstrategi, og innholdsstrategi for alle egne medier, kan nyheter på nettsidene bli kommunens viktigste måte å nå ut til målgruppene.

Cathrina de Lange er virksomhetsleder informasjon og service i Nedre Eiker kommune og medlem av sentralstyret i Kommunikasjonsforeningen. Innlegget kan også leses på bloggen prprat.no

Vi mener utgangspunktet for alt kommunikasjonsarbeid bør være at det bidrar til å nå bestemte mål ved hjelp av de riktige kanalene. Med bakgrunn i våre nåværende mål og vår innsikt i brukernes behov har det derfor vært enighet mellom kommunikatørene, interaksjonsdesigneren, informasjonsarkitekten, innholdsforvalteren og flere om at det ikke er gjennom den tradisjonelle nyhetsstrømmen vi vil prioritere arbeidet med aktuell og relevant informasjon knyttet til kommunens tjenester.

Varslings- og aktueltfelter skal brukes aktivt på nettsidene for å hjelpe brukeren til å løse sine oppgaver og hjelpe kommunen til å nå våre mål. I tillegg vil andre kanaler som det fysiske tjenestestedet, pressen og sosiale medier også være effektive når det gjelder å nå ut til befolkningen raskt hvis det skulle være behov for dette.

Får vi til dette er vi overbeviste om at det vil gjøre underverker for kommunens omdømme!

Aktivt informasjonsarbeid i andre kanaler

Oslo kommune driver også aktivt informasjonsarbeid i flere kanaler. Innbyggerne ser våre kampanjer når de kjører kollektivt (kampanjer på t-banen, busser og leskur) og vi omtales daglig i Osloby (www.osloby.no) og annen presse.

Også i sosiale medier er de fleste av våre virksomheter aktive. Vi har valgt ut noen få, og laget en oversikt over deres aktiviteter på Facebook. Tallene er hentet 12. april og vi har kun sett på aktiviteter og «likes» for mars 2015.

Bymiljøetaten: 34 156 følgere, 9 innlegg, 2 586 likes og 23 501 views/deltakere.

Utdanningsetaten (Osloskolen): 7 186 følgere, 12 innlegg, 316 likes og 26 323 views/deltakere.

Renovasjonsetaten (Kildesortering i Oslo): 13 754 følgere, 8 innlegg, 552 likes og 2 947 views/deltakere.

Vann- og avløpsetaten (Oslovann): 901 følgere, 7 innlegg, 142 likes, 2 562 views/deltakere.

Kulturetaten: 2 449 følgere, 22 innlegg, 164 likes og 977 views/deltakere.

Bydel Alna: 957 følgere, 3 innlegg, 15 likes og 17 views/deltakere.

Bydel Grorud: 2 909 følgere, 5 innlegg, 262 likes og 0 views/deltakere.

Bydel Gamle Oslo: 665 følgere, 18 innlegg, 62 likes og 253 views/deltakere.

* views/deltakere er antall visninger av videoer og/eller deltakere som har meldt seg på et arrangement.

Rekkevidden (reach) er naturlig nok større enn hva som fremkommer av denne oversikten. I tillegg kommer kommentarer og delinger. Flere virksomheter er også aktive på andre sosiale kanaler enn Facebook.

Hva sier brukerne etter lansering?

Avslutningsvis vil vi vende tilbake til utgangspunktet: hva er det brukerne våre sier. Dette er fakta vi har etter lansering:

  • 8 av 3142 skriftlige tilbakemeldinger gitt på sidene er relatert til nyheter.
  • 76 av 92 631 søk internt er relatert til nyheter.

I denne sammenheng er det viktig å ta med at Cathrina de Lange oppgir at for Nedre Eiker kommune så er nettopp nyheter fra kommunen topp-oppgave nr. 1. Hos dem så kommer altså brukerne for å lese nyheter.

Vi enige med henne i at valgene Oslo kommune har tatt ikke ukritisk bør følges av alle kommuner. Vi mener det viktigste er å lytte til brukernes behov. Denne “trenden” har ikke startet hos Oslo kommune, men vi er sikre på at også landets øvrige kommuner er enige i at det er en trend som er verd å følge.

Debatten om hvordan kommunene i 2015 skal forholde seg til Kommunelovens §4 og hvordan kommunenes omdømme kan styrkes er viktig. Vi følger oppfordringen fra Cathrina de Lange og håper flere deltar med sin innsikt og sine erfaringer.

Skrevet av:
Leni Torvbråten, innholdsforvalter og teamleder for nyheter i prosjektet
André Myrbråten, kommunikasjonsansvarlig i prosjektet
Bente Bastiansen, fagsjef web, Oslo kommune
Else Merete Guntveit, kommunikasjonssjef Oslo kommune.

 

Kategori:
Innhold, Nyheter, Nytt nettsted, Statistikk og analyse

Join the conversation! 10 Comments

  1. Hva med effekten nyhetssaker har for sosiale medier?

    Lik

    Svar
  2. Leste selv noe måpende artikkelen skrevet av de Lange for at par uker siden. Flott dekonstruksjon du gir her, Leni!

    Gratulerer med et nytt, modig og, ikke minst, forbannet godt nettsted. Keep up the good work!

    Likt av 3 personer

    Svar
  3. Eg vart som Rønjum noko i stuss over nyhendekritikken frå Nedre Eiker. Eit usedvanleg godt svar, eller burde eg kanskje seie sedvanleg godt skrive av Leni. Eg er imponert over kva de har fått til på kommunen sin nettstad no. Som tidlegare kommunearbeidar veit eg jo kva kampar som ligg bak og at det slett ikkje er interaksjonsdesignarar som har lurt dykk til å fjerne den meiningslause nyhendestraumen.

    Likt av 1 person

    Svar
  4. Leni, Leni, Leni! Du rocker alles sokker!

    Lik

    Svar
  5. […] “Ingen kommer for å lese nyheter!” Om Oslo kommunes nye nettsider på oslobeta.no […]

    Lik

    Svar
  6. […] Relatert bloggpost Om nyheter på Oslo kommunes nettsider […]

    Lik

    Svar
  7. […] Ps. Oslo kommune har skrevet et godt blogginnlegg om nyheter på Oslobeta.no: Om nyheter på Oslo kommunes nye nettsted. […]

    Lik

    Svar
  8. Hei!

    I denne analysen og argumentasjonen trekkes det for enkle slutninger, på en grundig og logisk måte. Blant annet omtales kommunens innbyggere – og deres behov – på en alt for enkel måte. På topp av dette slås det fast at Oslo kommunes sosiale medier er hovedløsninger, relatert til forskrift om universell utforming av IKT – og dermed underlagt krav om universell utforming. De som er interesserte i å fordype seg i dette, kan med stor fordel ta en en kikk på følgende to FoU-prosjekt:

    Sosiale kommuner og universell utforming (publisert februar 2015)
    http://www.ialloffentlighet.no/utredningene/#sosiale-kommuner-og-universell-utforming

    Tilgjengelig og forståelig (publisert februar 2016)
    http://www.ialloffentlighet.no/utredningene/#tilgjengelig-forstaelig

    Dette er viktig da det både handler om demokrati og jus. Både Oslo kommune og deres leverandører må ha kjennskap til dette. Hvordan dere velger å følge det opp er ikke min sak. Min sak er kun å levere ny og nyttig kunnskap – som dere kan velge å ta stilling til.

    Jeg skal holde et foredrag, i neste uke, der Oslo kommunes tankegang vil bli belyst. Det var derfor jeg fant tilbake til blogginllegget ditt, Leni.

    Beste hilsen
    Alf Tore Meling/ I all offentlighet

    Lik

    Svar
  9. Hei Alf Tore!

    Takk for at du er interessert i utviklingen av Oslo kommunes nettsider. Jeg forstår ikke helt hva du forsøker å si med denne kommentaren. Derfor setter jeg pris på om du kan utdype følgende:
    1. hvilke enkle slutninger mener du vi trekker i innlegget?
    2. hva du mener er «Oslo kommunes tankegang»?
    3. hva du mener Oslo kommune bør følge opp og ta stilling til når det gjelder dine FoU rapporter?

    Vi er nå midt i en konseptfase der oppgaven er å se på hvordan nettstedet bedre kan løse kommunens kommunikasjonsbehov. Der vi til nå har prioritert kommunens tjenesteytende rolle, og til dels rollen som myndighetsutøver, vil vi fremover kunne se mer innhold knyttet til kommunens rolle som samfunnsutvikler og demokratisk arena. Les mer om dette i innlegget https://oslobeta.no/2016/02/25/nye-malgrupper-nytt-innhold-og-ny-funksjonalitet/

    Vi er i overkant opptatt av universell utforming og har nettopp fått presentert en ekstern analyse av nettstedet. Den rapporten vil vi publisere her på bloggen i april. Fokus (og ansvar) for oss som jobber med nettstedet, er nettopp nettstedet. Jeg mistenker at du i mitt punkt 3 over, henviser til at kommunen burde gjort sine aktiviteter i sosiale medier tilgjengelig på nettstedet slik at innholdet ble tilgjengelig for personer med nedsatt funksjonsevne? Dette temaet er interessant og har, som du påpeker, juridiske og demokratiske perspektiver.

    Jeg ser i rapporten at Skedsmo kommune har vurdert å lage en slik «speilingsfunksjon» av aktiviteter fra sosiale medier til nettstedet. Jeg kan ikke se at denne løsningen er på plass. Kjenner du til om det er andre som har gjort dette? Det vil være interessant å se på løsninger og erfaringer omkring dette.

    Mvh André Myrbråten

    Lik

    Svar
    • Heisann, André!

      For ordens skyld – som du vet representerer jeg kunnskap dere kan ta stilling til, og bruke om dere vil. Jeg representerer ingen tilsynsmyndighet og har ingenting med hvordan dere «driver butikken».

      Her er noen kjappe svar på dine spørsmål:

      1 og 2: Sett utenfra fremstår dere i overvekt med en tankegang som representerer privat sektor, altså med tankegangen til en tjenesteleverandør som tenker i organisasjonsperspektiv – med svært lite fokus på demokratiperspektiv og samfunnsansvar-perspektiv. Når dere viser til kommunelovens §4 er jeg usikker på hva dere egentlig legger i å være aktive. Slik jeg ser detavgrenser dere fokus mot de som aktivt besøker kommunens innbyggerportal – og at dere samtidig glemmer demokratioppgaven deres som ligger i å nå aktivt ut til ”alle” innbyggerne. Slik jeg ser det forholder dere dere ikke bevisst til pliktene dere har i henhold til grunnlovens paragraf §100.

      3: Ved å publisere (outsource) det du omtaler som «den tradisjonelle nyhetsstrømmen» – og de aktivt utadvendte meldingene – til sosiale medier (for eksempel byrådets offisielle twitterprofil, beredskapsetatens offisielle twitterprofil, bydelenes offisielle facebooksider/twitterprofiler, etc) gjør dere disse sosiale kanalene om til hovedkanaler der dere dermed står ansvarlig for å sikre universell utforming av både kildekode/grensesnitt, funksjoner inkl interaksjonsmuligheter, samt meldingene med meldingsinnholdet dere publiserer. Toppers om dere også gjør en uu-analyse av kommunens/bydelenes sosiale kanaler (som beskrevet).

      Ellers så gjelder anbefalingene jeg har i «Tilgjengelig og forståelig» også for dere. Moro at du ser verdien av speiling.

      Merk – jeg vet naturligvis at dere bruker andre kanaler enn innbyggerportalen og sosiale medier. Her er for eksempel sms en viktig kanal, gjerne ved kokevarsel og andre alvårlige hendelser.

      Oppsummert opplever jeg – dessverre – dere i Oslo kommune som en passiv, indirekte og lite utadvendt kommune som ikke aktivt oppsøker de innbyggerne som ikke vet at de har god grunn til at de egentlig burde oppsøke dere. Jeg ser også at dere – med landets mest mangfoldige ibefolkning – kun (?) kommuniserer på norsk i de utadvendte kanalene. Vet ikke hvor mange språk dere har i innbyggerportalen, men regner med at dere kommuniserer med flere språk der.

      Min anbefaling er at dere løfter demokratiansvaret deres. Som landets hovedstad – og landets klart største kommune – savner jeg at dere framstår som et skikkelig forbilde for øvrig Kommune-Norge og offentlig sektor.

      Én oppfordring fra meg er at dere besvarer følgende nøkkelspørsmål, både for info/kommunikasjonene dere gjør på 1) innbyggerportal, 2) sms-løsningene og for 3) bruk av sosiale mediene som jeg nevnte over:

      A) Hvordan tilpasser dere det dere gjør i disse kanalene for blinde og svaksynte, døve og hørselshemmede, bevegelseshemmede og personer med kognitive funksjonsnedsettelser?

      B) Hvordan tilpasser dere det gjør i disse kanalene for innvandrere?

      C) Hvordan tilpasser dere det dere gjør i disse kanalene for den eldste delen av befolkningen?

      Her stopper jeg diskusjonen. Ser ingen grunn til å trekke det lenger. Masse lykke til med den videre løft-prosessen. Som du vet ønsker jeg deg, dere – og alle landets kommuner/fylkeskommuner – alt det beste.

      Beste hilsen
      Alf Tore Meling / I all offentlighet

      Lik

      Svar

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

helsenorgebeta.net

Oslo kommunes utviklingsblogg

Government Digital Service

Oslo kommunes utviklingsblogg

iAllenkelhet

Oslo kommunes utviklingsblogg

NRKbeta

NRKs sandkasse for teknologi og nye medier

BetaTrondheim

Oslo kommunes utviklingsblogg

%d bloggers like this: